KylieCosmetics Unboxing video! // Review + Swatches

31.08.2016, 21:11

Som dere som er faste lesere av bloggen min vet, er jeg mer eller mindre forelsket i sminkemerket til Kylie Jenner. Designet, kreativiteten og alt annet gjør at enhver sminkelsker har så og si alle produktene til Kylie som 'must-haves'. For en liten stund siden la jeg inn en bestilling på KylieCosmetics.com, hvor jeg bestilte det høyt omtalte øyenskygge palettet til Kylie. Dette er Kylie's aller første øyenskygge palett, men jeg hadde virkelig utrolig høye forventinger til det. Derfor har jeg laget og lagt ut en video på youtubekanalen min, hvor jeg åpner pakken jeg fikk for noen dager siden fra KylieCosmetics. I den videoen har jeg og min bedre halvdel, Elin, både åpnet, gitt dere vårt førsteinntrykk, og tatt noen swatches av alle øyenskyggene. Om du vil vite hva vi syntes om palettet må du nesten se videoen, og abonner gjerne til kanalen min om du liker den!


Har du noen produkter fra Kyliecosmetics?

  • Publisert: 31.08.2016             Klokka: 21:11            Kategori: Youtube
  •        
  • Kommentarer:

Kyshadow Bronze Palette // Bilder & Swatches

30.08.2016, 22:29

Uansett om jeg har bestilt noe eller ei, håper jeg alltid på å få noe spennende i postkassen. For en liten stund siden bestilte jeg faktisk noe jeg har siklet etter mer enn noe annet, og da jeg tittet ned i postkassen for noen dager siden var det der!

Helt siden Kylie Jenner lanserte sine aller første sminkeprodukter, har de blitt utsolgt fortere enn man klarer å dra frem kredittkortet. Men da Kylie lanserte sitt aller første øyenskyggepalett, Kyshadow palettet, ble det utsolgt så fort at det er helt utrolig. På magisk vis klarte jeg å få tak i ett av disse palette på en av de senere lanseringene, og nå er det på tide med noen bilder!

Som alltid elsker jeg designet på produktene til Kylie. Den enkle, store skriften som beviser hvilket produkt vi ser på, og øynene i midten -som jeg troooor er Kylie sine- gjør innpakningen palettet helt unikt.

Såklart måtte Kylie ta med de gode gamle "dråpene" hun har hatt med i designet på produktene sine fra tidenes morgen. Fargen på dråpene er faktisk de samme fargene som fargene på selve øyenskyggene!

Palettet inneholder ni ulike farger, sju matte og to litt shimmery. Konsistensen på absolutt alle skyggene er utrolig kremete og enkle å blende ut, selv om noen av dem kan ha litt 'fall out' -være litt pudrete-.

Jeg hadde forventet litt mer pigment av disse øyenskyggene, men elsker likevel helheten. Det er ett helt perfekt øyenskyggepalett for meg som liker aller best en helt enkel, bronzy look.

Fargene fra venstre: Jasper, Quartz, Topaz, GoldStone, Citrine, Tiger Eye, Hematite, Bronzite, Obsidian.

Jeg er i full gang med redigering av en 'kyliecosmetics unboxing' video, så den kommer mest sannsynlig opp på kanalen min i morgen. Ta gjerne en titt innom kanalen min -her- i mellomtiden, og abonner gjerne!

Vi blogges!

  • Publisert: 30.08.2016             Klokka: 22:29            Kategori: Sminke
  •        
  • Kommentarer:

Tilbake til start

27.08.2016, 11:01

For akkurat en måned siden bestemte jeg meg for å snu. Ikke mer telling av kalorier, ingen flere kilo ned i vekt, og viktigst av alt; begynne å leve livet. Eller, egentlig er vel målet å gå opp i vekt. I begynnelsen gikk alt helt supert. Jeg var motivert og fast bestemt på at dette er en kamp jeg skal vinne, men heltemotet forsvant vel litt etter litt. De siste fire ukene har jeg derfor gått opp og ned, bak og frem, noen dager bedre enn andre, og noen ting er blitt forbedret, mens andre ikke. En ting som heldigvis er blitt forbedret utallige mange hakk, er kaloriene. De siste ukene har jeg nemlig ikke telt kalorier så mye som før, og heller ikke kjent trangen til å gjøre det. Jeg har også hatt følelsen av håp oftere enn før, noe som kjennest utrolig godt. 

Som sagt, noen dager har vært bedre enn andre. På disse ukene har jeg opplevd både å ha bedre dager enn jeg trodde var mulig, og verre enn noensinne har kunnet se for meg. Noen dager har jeg kunnet smile og le på ekte, andre vil jeg bare sove. Men alt i alt er jeg stolt av meg selv. Jeg har klart noe jeg ikke trodde var mulig, og det med ett smil! Første skoleuke har dessuten gått mye bedre enn forventet, selv om jeg kjenner mangelen på søvn svært godt. Heldigvis er helgen her, noe som betyr sene morgener, mer avslapping og mindre stress. Akkurat det er nok det beste med hverdagen. Man klarer å sette mer pris på de små tingene, slik som de dagene man faktisk får sove lenge, og leksene man slipper å gjøre.

Alt i alt har 'prosjekt pålegging' gått veldig bra. Jeg teller ikke kalorier, føler meg mer fri med mat og trening, og humøret er ofte bedre. Men selv om jeg virkelig spiser så mye jeg føler er mulig, har jeg ikke gått opp noe. Da jeg veide meg i dag tidlig, viste nemlig vekten akkurat det samme som for en måned siden. Men jeg er fortsatt målbevisst og motivert, og begynner å se ett lite glimt av lys i den evige tunellen.

  • Publisert: 27.08.2016             Klokka: 11:01            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer: 1

Tilbake til hverdagen med et smil

27.08.2016, 00:04

Om det ikke hadde vært pliktig å gå på skolen hadde jeg virkelig droppet ut. Men faktisk så er det sånn at det egentlig følest utrolig godt å komme seg tilbake til hverdagen. Faktisk, så har jeg klart å komme tilbake til hverdagen med ett smil!

Første skoledag skled av gårde på null komma niks, noe som ga meg en ganske så myk og komfortabel start på det hele. Andre skoledag slo vi faktisk til med en fjelltur. Fjellturen gikk vel egentlig ganske så greit, bortsett fra ett lite -ganske så stort for meg. Nei, vent. Gigantisk- hinder da vi var kommet oss til toppen. Jeg hadde nemlig med meg en ganske så stor lunsj på turen, og spiste den mye tidligere enn hva jeg foretrekker og pleier å gjøre. Vel, verre ble det av at jeg rett og slett var stuck på fjellet med folk jeg absolutt ikke kan snakke med om slike ting, og heller ikke vise at noe plager meg. Eller, jeg kan jo, men om det nytter er snarere usikkert. Uansett, jeg fikk ristet av meg det verste, og etter hvert som timene gikk var det mer eller mindre glemt.

Lunsjen på fjellet var ett solid hjemmelaget pita-brød med skinke, ost og grønnsaker. Selv om samvittigheten, tankene og selvfølelsen var på bunn, var smaken nydelig! Noen som har lyst på oppskrift?

Måtte jo såklart ta ett typisk inspo bilde med gjengen før vi gikk på fjelltur;)

Cirka slik har den normale skolelunsjen min sett ut denne uken. Alt følest mye bedre når man har en søt matboks å ha alt oppi!

De andre dagene har rett og slett vært helt normale skoledager med litt lekser og alt annet som er typisk skole, og selv om jeg vet at det har vært en rolig og enkel uke i forhold til hva skoleuken vanligvis er, er jeg stolt av å ha glidd gjennom med ett smil!

Jeg har forresten også lastet opp en ny video på youtube kanalen min, hvor jeg tester ut en såkalt 'bubble mask', altså en boblende ansiktsmaske! Om du synest det hørest spennende ut og har lyst til å finne ut mer kan du trykke Her !

  • Publisert: 27.08.2016             Klokka: 00:04            Kategori: Hverdag
  •        
  • Kommentarer: 1

Det eneste alle forstår er smerte

26.08.2016, 15:44

Den enste jeg noensinne viser at jeg er lei meg til, er moren min. Da spør hun såklart noe slikt som "hva er det" eller "hvorfor er du lei deg". For en i min situasjon er det ett ganske vanskelig spørsmål å svare på, for det er faktsisk ingen eksakt beskrivelse på hvordan jeg har det eller hvorfor jeg er lei meg. Noen ganger er det en grunn, andre ikke, men uansett svarer jeg bare at det gjør vondt. Det er få mennesker som skjønner hva jeg får gjennom og kjemper mot, men én ting absolutt alle kjenner til, er smerte.

Uansett om det er ett brukket ben eller tannverk, forstår alle smerte. Jeg kjenner ikke oftere på fysisk smerte enn hva andre gjør, men smerte er ikke bare noe fysisk. Stresset, angsten og depresjonen er smertefullt, om ikke hadde det ikke vært farlig. Om ikke hadde det faktisk ikke vært der. Smerte fører til tanker, og tanker fører til smerte.

Men er ikke smerte det som gjør oss menneskelig?

  • Publisert: 26.08.2016             Klokka: 15:44            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer:

Alt det som ingen ser

24.08.2016, 20:11

Noen ganger lurer jeg på hvorfor. Hvorfor meg? Hvorfor dette? Hvorfor nå? Jeg kommer vel egentlig aldri frem til noe endelig svar. Jeg kan ikke lenger huske hvordan det å leve faktisk er og føles. Livet mitt og hverdagen min er så utrolig ulik andre på min alder at det nesten ikke er til å tro. Jeg skulle ønske jeg kunne komme med noen eksempel på hvorfor det er så ulikt, men jeg vet rett og slett ikke hvordan de andre lever, bare at det er veldig, veldig annerledes. For hvert steg jeg tar, ting jeg gjør og ord jeg sier må jeg tenke nøye gjennom alt. Dagene mine er planlagt til punkt og prikke, og om noe ikke går som jeg vil er resten av dagen ødelagt. Da vil jeg bare legge meg og sove. Den delen med søvnen er depresjonen. Den er der ikke alltid, men kommer når jeg trenger den minst og har det verst. Om jeg ikke klarer å holde meg og spiser lunsjen min tidligere enn vanlig eller mer enn vanlig, vil jeg bare sove. Det med maten er anoreksien. Hver eneste dag så lenge jeg kan huske har jeg trent. Trent, trent og trent, uansett vær og vind, form og følelse. Jeg har ikke spist noe som helst usunt på snart tre år, det er mer eller mindre forbudt. Det er ortoreksien. Dette med blogg, youtube, sminke og skriving er drømmen min, og jeg vil det mer enn noen andre. Jeg prøver så hardt jeg kan så ofte jeg kan (noe som er hele tiden) og når det ikke går faller jeg ned i ett svart hull. Det er angsten. Som sagt, så er dagene mine planlagt ganske så nøye. Om jeg føler jeg har for mye jeg skal, og til og med for lite, følest det som jeg drukner. Det er stresset.

Den siste tiden har det vært mye mer fokus på psykisk helse enn før, både på skolen og ellers. Men det er bare en ting jeg ikke får til å stemme. Uansett hvor mye man søker seg opp, leter og hører om psykisk helse, er alltid anoreksi det som blir omtalt minst. Nesten som om det er det som er minst ille å ha. Dessverre for meg vet jeg at dette er så langt fra sannheten som overhode mulig. En med anoreksi har som oftest ikke bare anoreksi. Vi får slengt på oss alle de andre diagnosene etter hvert som tiden går, og til slutt ender vi opp med mer enn vi selv vet om. Anoreksi blir til ortoreksi, ortoreksi til depresjon, depresjon til angst og angst til stress. Og det er bare på en dag. En dag er så utrolig mye mer enn bare en dag, men likevel vil man helst ikke ha den dagen. 

I en god stund nå har jeg følt trangen for å flytte. Nytt sted med nye mennesker og nye omgivelser. En ny start. Her jeg er nå er det som om jeg har en rolle som jeg egentlig ikke vil ha, og som ikke egentlig er meg. Egentlig vet jeg ikke helt akkurat hva denne rollen er, men jeg vet bare at den ikke er meg. Uansett hvem jeg er med har jeg på meg en maske. En smilende, latterfull og lykkelig maske med mange gode innspill og sarkastiske kommentarer. Og for hver dag som går blir denne masken mer og mer ulik meg selv. Det jeg er mest redd for er at masken en dag tar over meg selv og hvordan jeg virkelig er. Men det gjør bare for vondt å være meg selv og vise hvordan jeg virkelig har det. Dessuten er det ingen som forstår. Det er også mange som tror at jeg bare overdriver. Lyver. Men det gjør jeg ikke, og derfor vil jeg ha en ny start. Og det kommer ikke noen ny start ved at jeg står opp en dag og bare tenker at nå er det en ny start. Nei, det skal mer til enn det. For å legge bak meg dette må jeg kunne se lyset i tunellen igjen. Om ikke, sitter jeg fast der jeg har vært de siste årene. Og det vil jeg helst ikke.

  • Publisert: 24.08.2016             Klokka: 20:11            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer:

Er dette verdt å ødlegge livet for?

19.08.2016, 23:45

Selv om jeg vet at det er utrolig få som faktisk leser alle disse innleggene jeg legger ut her på bloggen, har jeg kommer frem til at jeg skal fortsette å legge dem ut likevel. Allerede som ni-åring gikk jeg gjennom en veldig tøff periode da moren min fikk kreft. Jeg var vel aldri ett "plaget" barn på noen måte, og barndommen min var fylt med lek og latter. Etter mamma ble syk fikk jeg vel bare ett lite smell i hodet som fikk meg til å innse at livet er mer enn bare å eksistere, noe som burde ha vært en bra ting. Merkelig nok gikk alt bare rett nedover etter det.

Det jeg har gått gjennom de siste årene har ikke bært noen fase og heller ingen bagatell. Men jeg tror at det er slik at for å vite hvordan himmelen er, må man ha opplevd helvete. Av og til tenker jeg at jeg burde ha det slik i lenger tid for at det skal kunne regnes som alvorlig nok i forhold til hva andre gjennomgår, men det jeg har gått gjennom til nå vet jeg faktisk at er mye mer alvorlig, smertefullt og fælt enn hva de aller fleste går gjennom i løpet av hele livet. Så nå er jeg klar til å leve livet, koste hva det koste vil. Jeg har fått nok av å eksistere. Nå skal jeg endelig leve.

  • Publisert: 19.08.2016             Klokka: 23:45            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer:

Årets beste høstmat

15.08.2016, 23:08

Siden skolestart nærmer seg så fort at jeg virkelig begynner å bli stressa, har hele familien prøvd desperat å komme tilbake til vante rutiner og ut av feriemodus. Én av tingene vi har gjort for å komme inn i hverdagen igjen er å sette opp en ukesmeny over hele ukens middager, slik at vi kan handle inn alt vi trenger tidlig i uka.

På menyen i dag sto det pitabrød fylt med spicy kikerter og salat. Vi laget faktisk pitabrød selv denne gangen, og de ble utrolig gode! Jeg fikk virkelig følelsen av høst ved å spise dette, så nå gleder jeg meg bare enda mer til høsten! Akkurat nå ser jeg så frem imot høst at jeg til og med har lagt ut en 'høst sminke look' på youtuben min, som dere kan se om dere klikker Her !

Dette bilde ble tatt i en regnfull tur i skogen rett etter jeg hadde filmet videoen, så slik ser altså sminken ut;)

  • Publisert: 15.08.2016             Klokka: 23:08            Kategori: Mat
  •        
  • Kommentarer: 0

Den beste terapeuten har pels og fire ben

14.08.2016, 23:46

I løpet av de siste årene har jeg hatt time på time med så mange ulike leger, terapeuter og psykologer at jeg har mistet tellingen. Jeg føler rett og slett aldri at de skjønner hvor syk jeg er og hvor vondt jeg har det, og derfor er det nesten slik at jeg nekter å la dem prøve å hjelpe meg. For jeg gidder rett og slett ikke å sitte å høre på person etter person bable i vei om persentiler, kognitiv terapi og støttegrupper uten nytte.

Det beste jeg kan gjøre for å få dagen best mulig er å ta meg en tur ut i frisk luft tidlig på morgenen. Den siste tiden har været her i Ålesund vært helt begredelig, men det hindrer ikke meg. I går dro jeg faktisk med meg mamma og hunden min, Tinka, på en luftetur i regnet, og det var utrolig vellykket! Det er utrolig hyggelig å se Tinka springe rundt omkring så lykkelig at hun nesten sprekker. Og i slike stunder innser jeg at den beste terapien er den man lager selv. Å være med dem man er glad i, gjøre det man liker og leve livet slik man ønsker. Og det er det jeg skal gjøre fremover.

  • Publisert: 14.08.2016             Klokka: 23:46            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer: 1

Back to school videoer!

13.08.2016, 10:14

Heisann!

Den siste tiden har jeg mildt sagt dabbet litt av med bloggingen. Om jeg først legger ut noe er det gjerne om alt dette med mat, trening og vekt, men det er rett og slett fordi det er det som kommer høyest opp på listen min over prioriteringer akkurat nå. Jeg har prøvd å være flink å oppdatere dere med alt innen sminke på den nye nettsiden min http://www.makeupandme.org/, så om dere savner alle de sminke relaterte innleggene mine her på bloggen kan dere heller klikke dere inn på den😊 En ting jeg har holdt på med utrolig mye den siste tiden er youtube. De siste ukene har jeg publisert video på video, og akkurat nå er jeg i full gang med slike 'back to school' videoer. Om du også trenger litt inspirasjon til skolestart kan du klikke her: https://www.youtube.com/channel/UCP0cMlRih424f2Hwl9gjn4g



RfMNBntBN4o


Når begynner du på skolen igjen?

  • Publisert: 13.08.2016             Klokka: 10:14            Kategori: Youtube
  •        
  • Kommentarer: 0

Den eneste grunnen til at jeg elsker Norge

09.08.2016, 22:57

For å være helt ærlig så blir jeg ofte helt gal av å bo i Norge. Det er vel egentlig bare på grunn av en ussel liten ting, men akkurat her hvor jeg bor merker man den tingen ekstra godt, nemlig været. Spesielt nå om sommeren er det fort at jeg blir irritert på været her på Vestlandet, for det er helt seriøst drittvær over halvparten av tiden. Vel, kanskje ikke drittvær da, men ihvertfall ikke fint vær;)

De eneste gangene jeg faktisk elsker drittværet her på Vestlandet, er når det har vært en liten stund med greit vær. Men ikke bare hvilket som helst drittvær, nei, da må det være skikkelig "blås-bort-vær" og regn som mer eller mindre renner fra himmelen. Da er jeg fornøyd;) Når det er slikt vær -som det faktisk var nå i dag- bestemmer vi oss av og til for å ta oss en tur ut i naturen ett sted hvor det er litt ekstra drittvær, noe vi også gjorde i dag.

Da vi fikk se at været mildt sagt ikke var fint, bestemte vi oss for å dra ut til Alnes på Godøya -en øy utenfor Ålesund- for å ha en liten fotoshoot i drittværet. Jeg ble i det minste ikke skuffet over den lille utflukten, for været på Alnes var helt vilt! Vinden blåste, bølgene sprutet og bildene ble faktisk mye bedre enn forventet.

Ta gjerne en titt innom instagram'en min -Klikk Her- og lik de siste bildene mine!

  • Publisert: 09.08.2016             Klokka: 22:57            Kategori: Hverdag
  •        
  • Kommentarer:

Null energi

06.08.2016, 22:56

Dagen i dag har fløyet av gårde fortere enn jeg har fått med meg, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg har klart å komme helskinnet gjennom disse timene. Helt siden jeg sto opp i dag tidlig har energien min vært helt på bunn, og akkurat nå er jeg utrolig sliten. For å være helt ærlig har ikke dagen vært så begivenhetsrik og jeg har ikke gjort noe spesielt mye energikrevende. Jeg tror egentlig at det bare er kroppen min som prøver å si ifra om at jeg må få i meg mer næring og trene litt mindre, og alt i alt bare legge på meg.

For å lufte tankene litt tok vi oss en tur opp til fjellstua tidlig i dag. Selv om energien ikke var på topp var det som alltid godt med en liten luftetur.

Da jeg steg på vekten i dag tidlig veide jeg akkurat det samme som hva jeg gjorde den dagen jeg begynte dette såkalte "prosjekt pålegging". Jeg er virkelig nysgjerrig på hva vekten kommer til å vise i morgen, for i dag føler jeg at jeg har spist som en hest. Men som sagt: jeg trenger det nok

  • Publisert: 06.08.2016             Klokka: 22:56            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer: 1

Back To School Outfits

05.08.2016, 11:27

Siden det nærmer seg skolestart mer og mer for hver dag som går, tenkte jeg at det var best å laste opp den andre videoen i min 'back to school' serie så fort som mulig. I denne videoen vider jeg frem tre ulike antrekk i tre ulike stiler, for å gi dere litt inspirasjon til hva å ha på seg når skolestart etterhvert kommer. Det er både sommerlige, sporty og klassiske antrekk, og jeg håper dere liker videoen! Om dere gjør det må dere huske å gi den en 'tommel opp' og gjerne abonnere til kanalen min. Så blir jeg også veldig glad om dere tar dere tid til å svare på den lille spørreundersøkelsen dere finner ved å trykke på i'en i høyre hjørne!


Vi blogges!

  • Publisert: 05.08.2016             Klokka: 11:27            Kategori: Youtube
  •        
  • Kommentarer: 0

En uke siden første innveiing

04.08.2016, 23:46

Da jeg steg på vekten den første dagen av mitt såkalte "prosjekt pålegging trodde jeg at jeg skulle ha gått opp masse i løpet av den første uken. Dagene har flydd av gårde, noen gode og noen fæle, og for en liten stund siden innså jeg at det i dag er én uke siden første innveiing. Den dagen var jeg fast bestemt på å legge på meg så mye at jeg skulle nå målet jeg og mamma hadde satt, og spiste derfor en utrolig stor mengde mat i forhold til hva jeg hadde gjort bare noen dager tidligere. Etter det har det dabbet litt av, og jeg blir stadig mer usikker. Men jeg er fortsatt målbevisst, og også ganske stolt av meg selv.

Nå en uke etter første innveiing har jeg ikke gått opp mer enn hundre gram. Dessuten kan man ikke fastslå at jeg har "lagt på meg" ved de få grammene, for det kan hende jeg hadde mer veske i kroppen eller noe slikt. Det er uansett utrolig deilig å vite at jeg kan spise så mye uten å legge på meg, og at det skal mye mer til for å gå opp de få kiloene det er til målet mitt.

I dag har jeg faktisk hatt en helt super dag, til tross for at jeg var litt deppa tidlig på morgenen. Like etter å ha spist frokost og ordnet meg så smått, dro jeg og mamma på sommerens andre blåbærtur, noe jeg synest er helt utrolig koselig. Det er så forfriskende å ta seg en tur ut i naturen og få litt frisk luft i lungene og vind i ansiktet. Det er absolutt den beste starten på dagen man kan få! Nå har vi mengder på mengder med både blåbær og bringebær, og derfor blir det baking i morgen.

Har dere noen forslag til hva vi kan bake med blåbær og bringebær?

  • Publisert: 04.08.2016             Klokka: 23:46            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer: 0

Jeg har ikke spist is på flere år

03.08.2016, 23:16

Helt siden jeg ble syk har jeg ikke spist noe "usunt". Ikke noe godteri, pizza, is o.s.v... For å være helt ærlig har jeg aldri noe slags søtsug og om jeg har lyst på noe er det for det meste noe sunt. Men det er én ting jeg har savnet skikkelig. Is.

I dag var jeg og venninnen min Kristina på shopping, og der skjedde det noe ganske uventet. Selv om jeg er midt i mitt såkalte "prosjekt pålegging" har jeg ennå ikke unnet meg å engang smake på noe jeg regner som "usunt". Derfor ble jeg ganske sjokkert da jeg gikk med på å kjøpe litt yoghurtis fra YoBerry, spesielt siden vi til og med tok med sjokoladesmak! Jeg husker faktisk akkurat hvilken dag den siste dagen jeg spiste sjokolade var, og det er nå 2 år 1 måned og 14 dager siden. Det er vel ikke noe sjokk at jeg syntes det smakte helt nydelig å endelig få litt sjokoladesmak på tunga;)

Selv om jeg bare tok en liten smak var det ett utrolig stort steg for meg. Heldigvis var det ett steg i riktig retning, og jeg er faktisk ganske stolt av meg selv! Så alt i alt har det vært en super dag:)

Vi blogges!

  • Publisert: 03.08.2016             Klokka: 23:16            Kategori: Anoreksi og ortoreksi
  •        
  • Kommentarer:
teresehoff

teresehoff

Heisann! Jeg er en 14 år gammel jente fra Ålesund, og mest av alt interesserer jeg meg i sminke, skriving og andre kreative ting. I flere år nå har jeg kjempet noe som føles som en mer eller mindre uovervinnelig kamp mot anoreksi, ortoreksi og depresjon. På denne bloggen skriver jeg både om alt som har med sminke og slikt å gjøre, men også en god del om denne kampen jeg kjemper.


Følg meg

bilde   bilde   bilde




hits